Åpenhet i alle slags dager?

Han var den eneste hanen i kurven. Som barnehagestyrer høstet han ofte fordeler av dette når styrerne var samlet. Han ble oppfattet som tydelig, og innså at det ga gjennomslagskraft å være eneste mann blant mange damer.

Kommunen arbeidet med sammenslåing og endringer i skole- og barnehageetaten. Styrerne begynte å se konturene av sammenslåing og en annen organisering av arbeidsoppgaver. På den siste samlingen begynte frustrasjoner å melde seg rundt manglende informasjon og involvering. De følte seg overkjørt, men var enige om å være konstruktive i innspill og forventninger. Ikke uventet ble det hans oppgave å formidle budskapet til barnehagesjefen.

I egen barnehage hadde han alltid lagt vekt på informasjon og åpenhet rundt det meste. Derfor informerte han nøkternt om styrernes diskusjon på møtet, og hvilke strategi de la opp til i møte med barnehagesjefen. Da de spurte hva styrerne var mest frustrert over, ga han noen stikkord før han avrundet. «Vi kommer til å argumentere for alt vi som kjenner barnehagehverdagen mener er avgjørende å legge vekt på videre. Vi er innstilt på å være konstruktive i møte med ledelsen, og det forventer jeg at vi klarer her hos oss også.»

På vei tilbake til kontoret kjente han en liten uro. Hadde han gått for langt da han delte frustrasjonene han og de andre styrere hadde? Han konkluderte med at åpenhet var spesielt viktig nå, ikke minst fordi det var en arbeidsform han var kjent for. Dessuten stolte han på gjengen sin.

Først en uke senere kom uroen tilbake. Verneombudet kom innom kontoret og informerte om at hun sammen med tillitsvalgt hadde innkalt kollegene til et møte. De ville diskutere fremtidig organisering av barnehagene i kommunen. Mange var blitt engstelige for arbeidsmiljø og arbeidssted, og de vurderte det klokt å samles for «å få ut trykket». Umiddelbart tenkte han at det var lite klokt, og han delte skepsisen sin. Han var engstelig for at de kom til å forstørre uroen fremfor å minske den. Det hjalp ikke. Innkallingen var sendt. Da han spurte om å få være med på møtet for å svare på spørsmål, ristet hun på hodet. De hadde diskutert det, men synes ikke det var en god ide. Da hun var på vei ut, minnet han dem om at det fortsatt var uklart hva endringene kom til å gå ut på. Han følte seg presset opp i et hjørne. Og han skjønte at han hadde lagt opp til det selv.

Hvilke tanker fikk du nå?

• Hva synes du lederen gjorde klokt og mindre klokt?
• Hva kunne lederen gjort annerledes?
• Hva tenker du kan være en klok håndtering av situasjonen videre?
• Hva er avgjørende for å lykkes?