Det vanskelige valget

Da sola vekket henne, kjente hun hvor anspent kroppen var. Hun gruet seg, og kroppen talte sitt tydelige språk. Avgjørelsen måtte tas i løpet av dagen. I et par uker hadde hun beveget seg mellom to virkeligheter. I det ene øyeblikket var hun trygg på at alt skulle fortsette slik det hadde vært.  Like etter kjente hun både skrekk og spenning ved tanken på å gå inn i en hverdag hun ikke ante noe om. Det eneste hun visste om den nye hverdagen, var at det meste ville bli annerledes. Og hun visste at det var hennes valg.

Hun hadde jobbet som markedssjef i virksomheten i en årrekke. Administrerende direktør gikk av med pensjon, og en etterfølger ble headhuntet fra nabobyen. Han kalte det «å spisse toppledelsen» da han tok med økonomidirektøren og salgssjefen inn i en mindre ledergruppe som møttes ukentlig. Der tok de retningsgivende grep som siden ble presentert for de andre. På ulike måter merket både hun og andre et taktskifte. Hun var ikke direkte uenig i valgene som ble tatt, men måtte innrømme at det var demotiverende å ikke lenger være med å påvirke.

Da tallene etterhvert viste at utgiftene var større enn bedriften kunne tåle, ble det varslet om nedbemanning og strammere budsjett. Ledertrioen valgte å gi åpent sluttpakketilbud til alle. Likevel følte hun seg utpekt. Resultatene hennes hadde vært gode, og ledelsen hadde aldri vært noe annet enn fornøyd med planlegging og gjennomføring av ulike markedstiltak. Likevel: Hun følte seg utpekt. Truet. Ensom. Ingen sa at hun måtte bli. Ingen anbefalte henne å velge sluttpakke. Og hun ville ikke spørre. Hun skulle leve med valget og visste tross alt best selv. Men det føltes umulig å sortere alle tankene.

Hos omstillingsrådgiveren laget de T-konto. De satte ned pluss og minus ved begge valgene. Det gjorde ting tydeligere, men ikke umiddelbart enklere. Så tok de tak i hvem som var premissleverandørene hennes – hvem og hva som påvirket tryggheten på å velge rett. Da forsto hun at venninnegjengen hadde større makt enn hun likte. Rådet hadde vært entydig: Velg tryggheten ved å bli. Ikke lett å finne ny jobb etter fylte femti. Det sto visst i avisene…

I samtalene hos omstillingsrådgiveren ble ulike valg klarere for henne: Hvem og hva hun velger å la seg påvirke av, hvilke element som avgjør hva som er et klokt valg. Viktigst av alt ble kompetansekartleggingen som ga henne en sannere oversikt over hva hun kan tilby en ny arbeidsgiver.

Omstillingsrådgiverens neste tema var «verdier». Hvilke verdier var viktige for henne og dermed avgjørende for trivsel i arbeidshverdagen? Verdisirklene på arket traff et punkt hun ikke hadde berørt tidligere – i alle fall ikke bevisst. Tankene rundt verdiene avdekket svaret på den økende misnøyen hun hadde følt det siste året. Ledertrioens strategiske planer og spesielt ordvalg og begrunnelse fra  direktøren, kolliderte kraftig med en verdi hun satte høyt. Oppdagelsen gjorde det vanskelige valget enklere.

Dagen er her.  Fristen går ut om en time. Nervøsitet og spenningen er merkbar i korridorene. Hun slår av PCen for dagen. Rydder pulten som vanlig, bevisst på at dette langtfra er en vanlig dag for henne.

På direktørens kontor leverer hun søknaden om sluttpakke. Han ser overrasket på henne. Med ett forstår hun at hun har tatt feil. Hun har aldri vært blant de utpekte. «Dette hadde jeg aldri trodd», sier han og lener seg tilbake i stolen.  Og en smule beklemt. «Hva kan jeg gjøre for å få deg til å endre mening? Jeg ser på deg som viktig videre.»

«Jeg er trygg på avgjørelsen min», svarer hun. Det er utrolig deilig å kjenne hvor sant det er. Selvom hun ikke har en anelse om når hun finner jobb og hva det vil bli, er hun trygg. På vei hjem går hun i retning postkontoret. Der slipper hun to jobbsøknader  i postkassen. Og det er ikke på markedssjefstillinger.

 

Hvilke tanker fikk du nå?

• Hvis din arbeidsplass sto foran en nedbemanning og tilbød sluttpakker. Hva ville du gjort?
• Har du gått igjennom hvilke verdier som er viktig for deg og på hvilke måte de preger din trivsel, motivasjon og dine relasjoner på arbeidsplassen?
• Når merket du sist at en situasjon i arbeidshverdagen din kolliderte med en av dine verdier?